‌
‌

Er det verdt å besøke det marokkanske Museum for kulinarisk kunst?

Så snart du forlater Rue Riad Zitoun el Jdid, stilner støyen fra medinaen nesten umiddelbart. Inne i Museumet er det kjølig, flislagt og uventet romslig, med gårdsplasser, tak av sedertre og utstillinger av krydder som lokker deg videre, i stedet for at du blir presset av folkemengden.

Det ble opprettet for å behandle marokkansk matlaging som en del av kulturarven, ikke som en Suvenir. Omgivelsene spiller en viktig rolle: en restaurert riad fra 1700-tallet som er omgjort til gallerier og undervisningslokaler, der taginer, couscous, te-ritualet og bakverk presenteres som en del av hverdagslivet og den nasjonale historien.

Gevinsten er at man kommer til å se på «Marrakech» med nye øyne etter å ha lest boka. Etter dette besøket opplever man ikke lenger en krydderbod, et tebrett eller et bakervindu som noe rent dekorativt, men ser det i sammenheng med teknikker, handelsruter og hjemlige tradisjoner som man kan forestille seg helt tydelig.

Hopp over dette hvis: Trapper og ujevne, historiske gulv er vanskelige for deg, eller hvis du bare liker store, spektakulære attraksjoner.

Hva finnes det i det marokkanske Museum for kulinarisk kunst?

Entrance courtyard at the Moroccan Culinary Art Museum
Spice gallery at the Moroccan Culinary Art Museum
Salad interpretation room at the Moroccan Culinary Art Museum
Utensil collection at the Moroccan Culinary Art Museum
Tea salon replica at the Moroccan Culinary Art Museum
Pastries and street food displays at the Moroccan Culinary Art Museum
Teaching kitchen at the Moroccan Culinary Art Museum
1/7

Inngangsgården

Den første gårdsplassen setter tonen: gulv av zellige, utskårne søyler, oliventrær og en fontene i Carrara-marmor som får Museumet til å føles mer som en bebodd riad enn et tradisjonelt galleri.

Kryddergalleriet

Åpne sekker og utstillinger med ras el hanout, spisskummen og safran viser hvor den marokkanske smaken har sitt utspring. Lydguiden er spesielt nyttig her, fordi handlingen om handelsruten ikke alltid fremgår tydelig av gjenstandene alene.

Salat-tolkerrommet

Konserverte ingredienser i glasskrukker viser hvordan tilberedte og rå salater settes sammen. Det er et roligere rom, men et nyttig sted for å få en forståelse av balansen mellom farge, syrlighet og krydder før man går videre til de mer fyldige tagine- og bakverksdelene.

Kjøkkenutstyrsserien

Antikke kobbergryter, couscous-dampkokere, taginer og brødbakingsredskaper forklarer hvordan rettene du sikkert allerede har sett på menyene, tilberedes. Det er her Museumet får en praktisk funksjon, i stedet for å være rent dekorativt.

Replikaten av tesalongen

Et gjenskapt mottaksrom med lave bord, messingfat og dekorert glass viser at marokkansk te er like mye en sosial dans som en drikk. Det gjør deg godt forberedt på den medfølgende te- eller kaffepausen senere.

Utstillinger av bakverk og gatemat

Dette avsnittet tar oss fra raffinerte søtsaker til hverdagsmat i Medina, og knytter sammen nabolagsbakerier, snacks fra markedet og festlige bakverk. Hvis du har lite tid, bør du ikke skynde deg gjennom dette rommet; det er her Museumet har sin nærmeste forbindelse til gatene utenfor.

Undervisningskjøkkenet

Kokkeskolen med 34 arbeidsstasjoner forvandler Museumet fra et utstillingssted til et sted for praktisk opplæring. Kursene må bestilles separat, men allerede ved å se på oppsettet blir det klart at dette stedet er bygget for å sikre bevaringen av teknikken, ikke bare gjenstandene.

Slik utforsker du det marokkanske Museum for kulinarisk kunst

Tidspunkt

Sett av 60–90 minutter til selve Museumet, eller opptil 2 timer hvis du ønsker å benytte deg av den fullstendige Digitalen lydguiden, besøke begge Gårdsplassene og nyte den inkluderte teen eller kaffen med bakverk til slutt. Begynn i første etasje, der riadens arkitektur setter stemningen for stedet før matopplevelsen tar til. Gå først gjennom gårdsplassene og krydderutstillingene, deretter salat- og kjøkkenredskapsrommene, og spar avdelingene for bakverk, gatemat og te-ritualer til senere; denne rekkefølgen fungerer fordi utstillingene går fra ingredienser og redskaper til ferdige skikker.

Må oppleves

Gårdsplassen med fontenen i Carrara-marmor, kryddergalleriet og samlingen av antikke kjøkkenredskaper. Valgfritt: Ta deg tid til å slappe av i 20–30 minutter i Le Salon de Thé etter at du har besøkt galleriene; teen og bakverkene smaker annerledes når du først har opplevd den seremonielle siden av marokkansk gjestfrihet. Det fungerer godt å gå i sitt eget tempo her, forutsatt at man laster ned lydguiden før man ankommer; museet er kompakt, og den digitale kommenteringen forklarer handelsruter, te-etikette og kulinarisk vokabular bedre enn tekstene på veggene.

En kort historie om det marokkanske Museum for Kokkekunst

  • 1700-tallet: Riadet er bygget som et medina-palass for en fremstående familie fra Marrakesh, med tradisjonell gårdsplassarkitektur og håndverksteknikker som fremdeles kan ses i dag.
  • Sent i 2019: Bygningen gjennomgår en omfattende renovering for å gjøre den klar for et nytt liv som Museum viet til den marokkanske mattradisjonen.
  • Tidlig på 2020-tallet: Det marokkanske museum for kulinarisk kunst åpner sine temagallerier og undervisningslokaler, og fremstiller matkulturen som kulturhistorie snarere enn bare gjestfrihet.
  • Etter åpningen: Et samarbeid med Le Meydene bidrar til å gi stedet nytt liv og styrke dets posisjon i Marrakeshs kulturliv.
  • I dag: Museet fungerer både som utstillingslokale og som en aktiv kokkeskole, og utføres oppskrifter, redskaper, ritualer og den kunnskapen som tradisjonelt har blitt videreført av Dadas.

Hvem bygget det marokkanske Museum for kulinarisk kunst?

Museum er et moderne kulturprosjekt som ledes av Tariq Maamouri og Ahmed Faidi, som har omgjort en restaurert riad fra 1700-tallet til et museum og et undervisningskjøkken. Målet var ikke bare å stille ut gamle kjøkkenredskaper, men å forankre marokkansk matlærdom som en kulturarv som fremdeles kan brukes til matlaging, undervisning og smaksopplevelser.

Arkitekturen til det marokkanske Museum for kulinarisk kunst

Stil

Tradisjonell riad-arkitektur, med blanke yttervegger og en innadvendt planløsning som gjør at Museumet fremstår som uventet rolig etter Rue Riad Zitoun el Jdid.

Materialer

Vegger av stampet jord, zellige-fliser, utskåret sedertre, gipsstukkatur og tadelakt skaper de kjølige, strukturerte overflatene man umiddelbart legger merke til under føttene og i øyehøyde.

Klimadesign

De tykke pisé-veggene og de skyggefulle gårdsplassene er et eksempel på passiv ingeniørkunst, som holder det kjøligere inne enn ute på gaten og demper sommerens skarpe sollys i Medinaen.

Gårdsplasser

To uteplasser gir besøket en klar struktur; den største rammer inn en fontene i Carrara-marmor, oliventrær og søyler som får deg til å senke tempoet før du går inn i galleriene.

En morsom fakta om det marokkanske Museum for kulinarisk kunst

En av Museumets smarteste ideer er at det behandler Dada – den dyktige hjemmekokken – som en kulturell autoritet, ikke som en figur i kulissene. Det marokkanske kjøkkenet ble historisk sett overført muntlig, gjennom gjentakelse, hukommelse og instinkt, snarere enn gjennom faste oppskrifter. Ved å utforme kurs og demonstrasjoner med utgangspunkt i denne tradisjonen bevarer Museumet mer enn bare retter; det bevarer dømmekraften – hvordan krydder skal dufte før det er klart, hvordan deigen skal føles, og når en saus har fått riktig konsistens. Det gjør at stedet føles mindre som en utstillingsmonter og mer som et live arkiv.

Ofte stilte spørsmål om det marokkanske Museum for kulinarisk kunst

Ja, spesielt hvis du er ute etter et roligere sted i medinaen som har noe å by på. Museet er kompakt, mer luftig enn de fleste severdighetene i gamlebyen, og det er enkelt å bestille billetter til det sammen med en tepause via Marrakesh: Billetter til det marokkanske kulinariske kunstmuseet.

Les mer

Billetter til Marokkansk matkunstmuseum

Tidspunkter